mandag 29. april 2013

Tur til Paddebukta

Veldig så fort jeg ble taletrengt, da..... Vel, slik er det bare noen ganger og jeg kan si med en gang: Det er ikke fordi det er valper på vei! Enda... :-)
I dag tenkte jeg at jeg skulle gå en skikkelig fin tur med alle Bissene. Sola skinte og jeg skulle ha med kameraet og ta bilder av Ayla i alle vinkler! Så greit!! Turen skulle gå til Paddebukta hvor jeg ville få endelig bevis på at våren er kommen!!!
Det ble ikke helt som jeg tenkte........................... Tiden det tok meg å kikke ut på det fine været, bli full av forventning, kle meg og gå ut, var lang nok til at sola var borte og det begynte å regne! Æ det mulig!?!! Og jeg som hadde joggesko på og alt! Men jeg hadde tatt vinterjakke på, så bare ikke tro at jeg skulle skremmes inn igjen!!
Vi gikk avsted med lette skritt og jeg hadde kameraet klart. Bilder kan man ta, selv i regn! De første jeg tok ble kullsvarte....... Hæ? Fible masse med innstillingen og prøve igjen. Var det blitt natt?? Det så slik ut på bildene.... Aha! Dårlig batteri! Jadda, selvfølgelig var det dårlig batteri akkurat nå som jeg skulle ut og ta fantastiske bilder av Aylas maise, Bissene og våren!! ÅÅÅÅÅåååhr!!!
Men, her er dama med vilje! (...ingen kommentar!!...) Innstillingen på kameraet ble svitsjet til Automatisk og da tar det tålige bilder, selv med dårlig batteri. Så det så!
Det ble ikke mange fantastiske bilder av Bissene.......... De gjorde stort sett dette:

 Grave-grave-grave
 Mmmm- mumse-tygge-tygge
 
Ayla også...
Det de graver etter, er noe så flott som en slags trøffel som heter Grynløpekule på godt norsk. Den er uspiselig for oss mennesker, men dyr og Bisser spesielt, elsker dem! De finnes rett under jordoverflaten og graves frem overalt! Jeg hadde aldri hørt om dem og var ganske så imponert da Anitas Bisse Janka i Arendal begynte å grave dem opp og spise dem. En god stund senere lærte hun det til våre Bisser og vi var så stolte!!! Eksemplarer ble sendt til Oslo, til et museum som har peiling, og svaret var altså Grynløpekuler. Dessverre ikke Hundesnuteløpekule, som det er en lignende trøffel som heter. Hvor tøft hadde ikke det vært?! Nå kan du sikkert lese mellom linjene at begeistringen for disse Grynløpekulene ikke lenger er overveldende...
 

 Slik ser de ut, på størrelse med en hestekastanje.
 
De har et norsk navn, et super innviklet latinsk navn, men vi kaller dem for Fisekuler...... Derav vår raskt dalende entusiasme. For at denne trøffelen skal kunne spre seg, så må den bli spist. Den lukter derfor uimotståelig der den ligger under jorda og allverdens dyr lar seg friste: Rådyr, hjort, elg, rev, grevling og Bisser. De er fulle av et sort pulver (sporer) og hele kula, med sporepulver og alt, passerer ufordøyd gjennom fordøyelsessystemet. Men ikke uten å ha produsert en hel sfære av gasser først!! Noen ganger, når jeg har lagt meg, lurer jeg på om det er mulig å dø av fiselukt!
 
Grunnen til at bildene av Bissene ble så som så, er at de alle lignet smågriser som gikk med trynet i bakken hele tiden..... Unntatt Ayla, hun lignet et hengebuksvin. (Nåååååh, så skjønn!)
 
Vi gikk til paddebukta og forventningen min steg, mens Bissenes dalte... "Skal vi hit?? Igjen??" selv om det er over et år siden sist.... Bissene får nemlig ikke lov til å være med ned til vannet. De kan jo tråkke ihjel paddene!!! Derfor må de vente litt oppe i skogen og det er jo en skjebne verre enn døden!
 
 Isen vil liksom ikke helt slippe taket!! Grr!
 
Men jeg fant ei padde!!!! En enslig herremann som venter på innrykket.
 
Bortsett fra denne vikingpadda, var det ikke mye vår å se..... Vi labbet videre med kursen mot Salamanderpytten. Den er i allefall isfri, så kan hende vi ville finne våren der?
Nja, vår og vår, fru Blom.... Den er isfri, men det var ikke mye liv å se.... Dessuten regnet det sånn at jeg stort sett ikke kunne se noe annet enn ringer på vannet uansett... Sukk og dobbeltsukk!
 
Dermed ruslet vi hjemover igjen. Jenny, Jonas og Lexie syns nok turen ble i korteste laget, men man må jo ta hensyn til den i omstendigheter!! Ayla er aktiv og fin på tur, men hun kan/får ikke lov til å løpe og herje så mye. Derfor blir alle tilløp til galenskap prompte stoppet og det ender med at alle Bissene lunter i snart-termin-tempo.
 
 Inne ved den sydvendte klatreveggen fant vi museører på bjørka!!!!!!!
 
Og disse var jo blitt Dumbo-store!!!!!!!
 
Tenk så fant vi litt vår likevel!! Når man bare vet hvor man skal lete, så!! :-D Det er håp!!!
 
"Jadda, jadda. Bli nå med inn og gi meg noe mat!"




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar